To uker igjen

Om nøyaktig to uker sitter jeg på et fly som befinner seg et sted mellom Nepal og Norge.
Om litt under to uker må jeg pakke alle tingene mine, og prøve å få plass til alt av gaver og souvenirer. Så må jeg si ha det til alle menneskene jeg har blitt glad i her i Kathmandu. Og forlate denne spennende, fargerike, irriterende, støvete, innestengte, og fantastiske byen.
Om litt over to uker setter jeg beina på norsk jord igjen etter et lite utenlandsopphold. Da får jeg møte venner igjen, og snakke norsk, spise norsk mat, vaske mine egne klær, gå tur i skogen alene, og igjen irritere meg over norsk egoisme og materialisme. Og etter hvert skal jeg hjem og treffe familien og venner hjemme, og feire påske på norsk vis.

Men de neste to ukene skal jeg være her i Kathmandu, Nepal, og lære bort mer om hvem Jesus er, lære mer nepali, ha flere koselige, strømløse kvelder sammen med teamet mitt, og ta imot hver dag som en ny gave. Jeg skal ikke reise helt ennå.

Jeg har sett sola gå opp over verdens høyeste fjell

I går stod jeg opp klokka 05.30, kledde på meg fortere enn jeg noen gang har gjort før, og gikk ut i den iskalde morningen. Månen stod høyt på himmelen, stor og hvit, og lyste opp den lille landsbyen Patale. Jeg gikk opp mellom noen hus, gjennom markedsplassen som var full av folk og varer da vi kom dagen før, og kom snart opp på veien. Den kalde vinden blåste rett gjennom både fleesejakke og yakullteppe, men i det jeg snudde meg og løftet blikket glemte jeg kulden. Der lå en hel del av verdens høyeste topper bada i måneskinn, og synet av dem tok nesten pusten fra meg.

Vi kom til denne landsbyen kvelden før, omtrent ni timer etter at vi startet å gå fra Okhaldhunga Mission Hospital. Da hadde vi hatt to fine dager på sykehuset og sett hvordan de norske misjonærene jobber og bor der. Vi kom ikke bare nærmere nepalesisk hverdag og virkelighet gjennom møtet med sykehuset og pasientene, men nordmennene der ga oss også en liten smak av Norge: Ferskt brød med brunost på til kveldsmat.

Okhaldhunga Mission Hospital ligger på ca. 1600 m.o.h. (usikker kilde), Patale ligger på ca. 2900 m.o.h. (nok en usikker kilde), og på turen fra sykehuset til landsbyen var vi på det høyeste oppe i ca. 3200 m.o.h. (nei, det er ikke veldig sikkert det heller). Uansett gikk vi ganske mange høydemeter den dagen, og jeg har definitivt fått ny høyderekord. Etter omtrent 6 timer på tur runda vi en sving, og plutselig lå det majestetiske Mount Numbur foran oss. Været var helt klart, og fjellet var veldig nærme, og jeg fikk klump i halsen og mista mål og mæle. Noen skritt seinere så vi Mount Everest. Resten av turen gikk veldig lett, for veien vår gikk rett mot verdens høyeste topp, og humøret i gruppa var på høyde med fjellet.

Her kommer noen av bildene jeg tok av soloppgangen den morgenen. Det var helt magisk å oppleve hvordan månen måtte vike for dagslyset, hvordan landsbyen våknet til live i takt med at det lysnet, og hvordan sola til sist malte toppene gyldne og ga etterlengtet varme til en frossen verden. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg var ute, men det var nok en av de beste stundene jeg har hatt. Det går desverre ikke an å fange noe sånt i verken ord eller bilder, men det er verdt et forsøk likevel.

De første tegn til dagslys.

Lyset er sterkere enn mørket.

Mount Nubuk over taket til en buddhistfamilie.

Når lyset først kommer, kommer det ganske fort. Plutselig gikk det an å ta bilde av fjellene.
Sagarmatha(bedre kjent som Mount Everest) er nummer to fra venstre. 

Mount Numbur

Jeg flytta meg fra vestsida til østsida av landsbyen for å komme nærmere de høyeste fjellene.

Månen, som for litt siden var stor og klar og sjefa over verden, må nå vike for dagslyset.

Og så, etter at det hadde blitt ganske lyst, kom det direkte sollyset.
Mount Everest er den svarte trekanten, nr to fra venstre.

Jeg måtte overraske meg selv med å innrømme at det høyeste fjellet i verden ikke er det kuleste. I alle fall ikke når det er så langt borte, og Mount Numbur både er mye nærmere og har mye mer spennende form. 

Til slutt: Tre bilder fra Patale, landsbyen vi bodde i.
Her er "landsbykjernen", bildet tatt fra øst.

Den tomme markedsplassen, tidlig på morgenen.

Bilder fra India og Nagarkot

Da vi satt i taxien på vei mot flyplassen den 26. desember og hadde en 13 dagers ferietur i India foran oss, syns jeg det var litt kjipt at vi dro. Vi hadde endelig begynt å få litt kontakt med noen lokale, og jeg visste om flere mennesker jeg godt kunne brukt tid på å bli bedre kjent med i ferien, i tillegg til at det er mange steder i Nepal vi gjerne kunne dratt til.

Nå fant jeg imidlertid fort ut at en ferie i et annet land ikke var så dumt likevel. Jeg fikk kobla av, samla nye krefter, tegna, lest, opplevd helt nye ting, møtt nye herlige mennesker, fikk helt nye kulturelle erfaringer, og fikk et nytt perspektiv på oppholdet vårt i Nepal. Da vi var tilbake på flyplassen i Kathmandu og pruta med taxisjåførene, kjente jeg hvor godt det var å være hjemme. Indiaturen var helt fantastisk, og den lærte meg å sette større pris på Nepal og jobben vår her.

Den fantastiske fotografen som har tatt alle disse bildene heter Ellen Sofie Øgaard. Tusen takk for at jeg får bruke dem!

De første dagene, inkludert nyttårsafta, tilbragte vi på denne stranda...

... og slappa av etter alle kunstens regler.

Så dro vi til Bangalore på besøk til denne familien. Pastoren helt til venstre var student på GUS før jul, og dette er familien hans. De tok imot oss som deres egne barn.

På sightseeing(men vi var visst den største attraksjonen)...

... på sykehusbesøk...

... til en skofabrikk...

... og vi ble prist opp i skyene som "the four Norwegian missionaries" over alt hvor vi kom.

Til sist var vi på sightseeing i Delhi en dag.

Så noen glimt fra Nepal. Her koser vi oss med strømsparing.

Vi fikk besøk fra Norge, og grep sjansen til å se nye steder i Katmandu.

Vi tok også en tur til et sted som heter Nagarkot, og så på denne solnedgangen.

Vi bodde på dette hotellet...

... og stod opp tidlig...

... for å se på denne soloppgangen...

... over disse fjellene. Ja, Himalaya er så fantastisk som du tror. Om ikke mer.