Latter!

Snowboard

I går stod jeg på snowboard for første gang. Katrine er en artig lærer! Det var gøy, men jeg har vondt i hele kroppen.

Ellers hadde jeg en liten titt på engelske ordspråk i dag tidlig, og lo litt over disse:

• One can love and be wise.
• Marriage halves our griefs, doubles our joys, and quadruples our expenses.
• Of soup and love, the first is the best.

Ha en fin dag!

Fantastisk konserttur til Oslo og kjempekoselig feiring av 18-årsdag

Jeg har hatt en herlig uke. På mandag var jeg på min første korøving med Tomb Kammerkor, og på tirsdag var jeg med på å male vegger i kjelleren på internatet. Det skal nemlig lages et treningsrom der, og for å lyse opp stemninga litt, klæsja vi hvit maling utover de ganske slitte murveggene. Høres kjedelig ut? Det var faktisk veldig spennende, for jeg fant en liten krøll gammelt avispapir bak et rør på veggen. Jeg har ikke funnet noe årstall på papirbitene ennå, men jeg tror det kan være fra før 1989 fordi det står noe om Øst-Berlin og Vest-Berlin og russere og opptøyer(jeg har en ca 3 cm brei stripe avis, seks lag, som sitter ganske godt sammen, og er vanskelig å tyde siden jeg bare får sett halve kolonner av teksten).

Onsdag var en begivenhesrik dag. Først messe i Fredrikstad med alle ungdomsbedriftene i Østfold - min egen Partyfixer'n UB fikk hederlig omtale for veldig fint nettsted, og vi fikk mange positive tilbakemeldinger fra folk vi prata med. Jeg måtte, sammen med en god gjeng av mine venner, dra før premieutdelinga på messa for å rekke riktig tog til Oslo. Hvorfor? Jo - MIKAKONSERT! Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før, men en gjeng av vennene mine gikk sammen om å spandere konsertbillett på meg til bursdagsgave. Artisten heter Mika, konserten var onsdag 17. mars på Sentrum Scene i Oslo. Det var virkelig en helt magisk konsert, som ikke kan beskrives med ord. Legger inn denne filmsnutten så dere kan få en liten anelse av hva som skjedde - med gigantiske ballonger, oppblåsbare dukker og masse farger! Men kvaliteten er selvfølgelig lousy, og du får jo ingenting av steminga i rommet. Sentrum Scene er ganske liten, så til og med de som stod lengst borte var nærme i forhold til denne filmen. (Hvis du ikke gidder å se hele, start på ca 3:30).

Vi var ganske oppi skyene da vi spurta tilbake til Oslo S for å rekke siste toget tilbake til Tomb.

Torsdagen var min 18-årsdag. Da hadde jeg jo allerede feira en kveld og en natt, og hadde to kjempekoselige fritimer om morgenen med ferske muffins på senga (Bjørn stod faktisk opp sånn 7 om morgenen og BAKTE muffins til meg!), to koselige telefoner og masse meldinger. Så var det tre skoletimer med teori, to artige gymtimer med aerobic, og så hadde jeg kjøretime. Andre tar lappen på 18-årsdagen sin, jeg nøyer meg med kjøretime. Det var gøy, jeg kjørte rundkjøringer og motorvei og koste meg med det. Resten av dagen holdt jeg til i peisestua der jeg sang og øvde sammen med resten av lovsangsbandet (en herlig gjeng jeg har blitt veldig glad i), og så leda vårt ukentlige torsdagsmøte etter kvelds. Seinere på kvelden åpna jeg den fantastiske gaven fra mamma og pappa, og så lå jeg og Ragnhild på stuegolvet, oppå kartet over Sogn og Fjordane, og prata om alt og ingenting. Det var en serdeles god bursdag. Dette er forresten gaven fra mamma og pappa:

Bildet
En absurd barnebok av J.R.R. Tolkien, håndskrevet og med tegninger av forfatteren selv, gjengitt i faksimile på hver høyreside, med norsk oversettelse på venstre sida. Jeg blir glad bare av å tenke på den.
Jeg fikk også boka Ut å stjæle hester av Per Petterson.


Fredagen var en mer normal dag, med skole, klesvask og film om kvelden.

I går derimot, på lørdag, ble bursdagen min feira enda mer. Bjørn tok meg med til Fredrikstad, hvor vi koste oss hele dagen. Spiste ute på kjempekoselig thai-resturant, så på livet og folka i by'n, gikk på kino uten å vite hva som gikk og så den første filmen. Det ble denne:

En ny, norsk barnefilm. Jeg storkoste meg. Den var håpløst lettvint, men inneholdt både spenning, kjærlighet, tristhet og alt som skal til. Det som gjorde det hele enda bedre var at kinosalen var full av barn som lo, skreik og hviska på akkurat de rette stedene. Filmopplevelsen ble komplett.

Bildet


Kvelden ble toppa med reker og loff da vi kom tilbake til Tomb, noe jeg ikke har spist på veldig lenge og som fikk meg til å tenke på sommer.

Jeg digger folka som gjør livet så fint, og er helt overvelda over at de gidder å gjøre ting koselig for meg når jeg har bursdag. Veldig, veldig takknemlig for det!

Håper DU også har hatt en kjempefin uke og helg!

God bless, no stress.

En vanlig søndag

Etter frokost koste jeg meg med noen leksjoner bra undervisning med Torstein Tveit her.

Deretter var jeg ute og gikk en times tid - det var herlig! Verden er vakker, og det er godt å bevege seg. Samtidig gir det meg rom for å prate litt med Sjefen og få litt luft i tankene.

Etter middag var jeg ute og holdt min venn med selskap mens ho møkka for hesten sin. Jeg koste med hesten. Det var veldig hyggelig.

Om kvelden var jeg hos Bjørn, han lagde pizza og vi så denne herlige filmen:

 bildet



Jeg har altså ikke gjort noe ekstraordinært godt for verden i dag, men jeg koser meg med livets små gleder og er fornøyd med det.

Noen som har lest novella Royal Jelly av Roald Dahl?

Våren kommer!

Jeg lurer litt på hvorfor jeg blir sjuk så ofte. Det er ikke mer enn tre uker siden jeg måtte stå over en skitur fordi jeg hadde feber - de første dagene i vinterferien. Og nå sitter jeg her igjen, stuck på Tomb mens alle vennene mine har reist på leir eller KRIK-tur som jeg ikke kan være med på pga omgangssjuka.

Uka som snart er over var travel, men jeg fikk gjort alt jeg skulle - noe som ikke er helt likt meg. Jeg hadde alt klart før torsdagsmøtet i går, skulle reklamere for Mission Adventures til sommeren og hadde brukt lang tid på å lage en fin Power Point-presentasjon om tema. Jeg gleda meg til å være forsanger igjen, de siste møtene har jeg vært step-in enten for bassisten eller for pianisten. Når da kvalmen kom pressende på under siste øving før møtet, ble jeg ganske irritert. Men selv om jeg både ba og prøvde å hvile, ga ikke kvalmen seg, og plutselig satt jeg der, med hodet oppi doskåla.

Sånn kan det gå. Sjefen syns vel jeg har jobba for hardt i det siste og trenger en pause, da. Men Han kunne godt ha venta litt, så jeg hadde fått fullført det jeg har jobba så hardt med. Det er ikke alt jeg rår med - og godt er det. Jeg har det da egentlig veldig fint, her jeg sitter og anstrenger meg for å holde hodet på plass mens jeg smiler skjevt til verden.

Og vet dere hva? - Sola har smelta bort nesten all snøen på parkeringsplassen utenfor internatet. Og i skrivende stund hører jeg mengder av snø rase ned fra taket! Våren er i anmarsj, folkens!

Ha en nydelig helg!

Maskeradeball

Onsdag 17. februar var det maskeradeball på Tomb, og det var gøy!

God middag(fløtegratinerte poteter, svinesteik, grønnsaker,
saus), og mange fine drakter!

Jeg måtte lese dikt på sparket - fikk spørsmålet da jeg

satte meg, og fikk diktet opp i hånda like etter. Jeg fikk

lest gjennom det hele to ganger før jeg framførte.

Limbo i gymsalen!

Dansinga tok av - hæla i taket!

Linedance

Kveldens kjole (den røde)

Kveldens maskerade

Kveldens hår

Hjemlengsel/bortlengsel

Jeg vet ikke helt hva det er, men etter at jeg har sitti barnevakt får jeg alltid veldig lyst til å blogge. Kanskje fordi jeg først har det kjempekoselig sammen med søte unger, og så er jeg helt alene med katta, stillheten og den fantastiske bokhylla i noen timer. De har virkelig alle mulige fantastiske bøker. I går så jeg blant annet i en naturfotografi-bok, en bok om optiske illusjoner(knallbra!), en kombinert gartner- og kokebok for barn("dyrk det - spis det"), "10 turer i Rådes vakre natur", og jeg leste mer i 12 000 ting å glede seg over. Jeg kjeder meg ikke, for å si det på den måten.

Men den tanken jeg tenkte jeg skulle blogge om nå, handler ikke om disse bøkene. Det er nemlig en følelse jeg går og kjenner på for tida, som kanskje alle opplever innimellom i større eller mindre grad. Det er en slags bortlengsel - jeg vil bort, ut, vekk, gjøre noe annet. Jeg vil jobbe, møte nye mennesker, lære nye ting på en annen måte. Skolelei? Kanskje det er det det heter. Men det kan også hende min bortlengsel egentlig er en forkledd hjemlengsel. Jeg har vært en del hjemme i det siste, i anledning bestefars begravelse, og så vinterferien en uke etter, og jeg har lyst til å bli der. Jeg har lyst til å jobbe i sauefjøset til onkel Jakob - jeg elsker de herlige sauene! - og jeg har lyst til å være sammen med bestemor og lære alt det ho kan. Bake skvettebrød, lefser, kringler og potetekaker, lage kompar og sildeinnmatkaker, flekkje sild og strikke sokker. Jeg har lyst til å passe på en liten gård med noen koselige dyr og litt annet å finne på. Et år til på skolebenken frister ikke.

Men det er ikke bare hjem jeg har lyst til å dra. Jeg har også utrolig lyst til å reise, bo i England eller noe annet, jobbe for Kirkens Bymisjon eller lignende i en eller annen stor by. Dilemma. Det er så mye jeg vil - men kanske er det nettopp derfor jeg er akkurat her akkurat nå. For å få tid til å tenke meg om, få litt kunnskap i bagasjen, og jeg har jo virkelig store muligheter for å bety noe i andre menneskers liv.

Jeg må, som jeg alltid maser til meg selv om, bli flinkere til å flytte fokuset mitt. Fokusere på de små og store gledene, det positive i alt, og slutte å bekymre meg for alt annet.

Nå skal jeg ta på meg skia til Sara, gå på dem til butikken, og kjøpe karsefrø. Så skal det bli vår i år også!