tirsdag 12. april 2011

Kjærlighet

Det er mye kjærlighet i livet mitt. Jeg elsker naturen; å legge merke til ørsmå detaljer og fargekombinasjoner, eller å se utover den store helheten fra et utkikkspunkt. Jeg elsker vær; sol som varmer på hud og rødmalte husvegger, eller piskende regn og vind som slår pusten ut av deg. Jeg elsker gode fortellinger; bøker og filmer som får meg til å gråte sårt, le hjertelig, hyle skrekkslagent, riste av raseri, besvime av smerte. Jeg elsker familien min; mamma og pappa, søstrene mine, besteforeldre, onkler og tanter som har betydd mye, alle ”småbrødrene” mine, kjære faddere, gode søskenbarn og venner.

Strekker jeg begrepet for langt? Går jeg utenom den rene, skjære betydningen av ordet ”kjærlighet”? Jeg gjør kanskje det. Følelsene jeg har for alle disse delene av livet mitt kan dessverre ikke beskrives med det guddommelige ordet ”agape”, men det er heller ingen veldig egoistisk ”eros”. Akkurat hvilket ord som er korrekt, betyr vel strengt tatt ikke så mye. Jeg bruker kjærlighet. Eller glede, eller kanskje lykke. Hvordan kan jeg beskrive den store, varme følelsen som blåser seg opp inne i brystet mitt, presser tårene utover i tårekanalene og dytter stemmen oppover halsen? Det myke, trygge som slynger seg om hjertet mitt og får det til å banke hardere og fortere, og det raske, kriblende som får musklene i fingrer og tær til å trekke seg utålmodig sammen?


Jeg elsker Gud – det er det eneste som gir mening for meg. Jeg er ingenting uten Han, og uten Han klarer jeg ikke mer. Det er seint, jeg er sliten, og hjertet mitt synger en stor, hengiven takkesang til Pappa som holder meg oppe. Det er mye kjærlighet i livet mitt. Og det er mye mer der den kommer fra.

fredag 8. april 2011

Vårpiknik og årets første hvitveis

Det er sol og (nesten) varmt og våren er på full frammarsj. I går bakte Ragnhild kanelsnurrer med eplebiter i fyllet, og i stedet for å se film mens vi spiste boller gikk vi ut i våren. Vi pakka piknikkorga med teppe, appelsiner, te, saft og boller, og ringte rundt til vennene våre for å høre om noen ville være med. Oppslutningen var skuffende liten, så vi satte oss på Hallingsås(en rekonstruert husmannsplass i parken på tomb) alene. Heldigvis var trafikken ganske stor, så vi fikk delt ut alle kanelsnurrene og appelsinene og slapp å bære mat hjem igjen.

 Jippi - nå er vi på tur igjen!

 Hva har vi i kurven i dag, mon tro?

 Tomb Timber Team på vei inn i skogen for å måle trær(øving til skogbruks NM)

 Har vi ikke pene sko?

Nyte appelsin 1

Nyte appelsin 2

Mer besøk! Se så fornøyd jeg er...

Dette bildet taler for seg selv.

Årets første hvitveis fant jeg ved internatet denne torsdagen (7. april), men har dessverre ingen bilder. Den var vakker!