Matematikk og lørdagskos

Hvor mange formler kan man egentlig ha i hodet på en gang? Hvor mye geometri, algebra, kombinatorikk og derivasjon kan hjernen klare å passe på? Jeg tror at hvis det finnes et tak, en øvre grense, et sted der kapasiteten sprenges, så er jeg ganske nærme nå. Kanskje hjernen min står i fare for å bli akutt overbelasta før eksamen? Jeg har i alle fall ett ganske tydelig symptom: Hyppig tilbakevendende matematikkdrømmer. Kommer jeg til å få varige men, mon tro?

Ellers gleder jeg meg over at grasløken som står i et syltetøyglass i vinduskarmen min har fått en liten, lilla blomst. Ganske vakkert. Og peppermynterenningene jeg fikk fra mamma i påska, er nå blitt store, vakre, velduftende og delikate planter. I skrivende stund har jeg en minipuddel på fanget, ho er våt og pjuskete etter at vi har gått en lang tur i skogen og regnet. Det er lørdagskvelden sin, det.

Hva skal jeg gjøre til høsten?

Jo, jeg skal gå på Gå Ut Senteret i Hurdal, på linja Global Disippel. Fra ca oktober til ca februar skal jeg sannsynligvis være i Kambodsja, og sannsynligvis jobbe med dette her:



Jeg kan også jobbe på et studiesenter og lære bort engelsk, eller jobbe på et kristent internat for ungdom som kommer til hovedstaden for å studere. Mentoren på stedet er tysk og utsendt av Normisjon.
Kilde: http://www.gus.no/studietilbud/global-disippel/fordypning/ledelse-og-evangelisering 

Er jeg spent? Ja.
Gleder jeg meg? JA.