Huset, slummen, sykehuset og influensaen

Enda en uke er forbi, og plutselig har vi vært i dette landet i en måned. Denne uka har vært hektisk!

På mandag begynte vi å jobbe. De to første dagene denne uka var jeg og Ellen Sofie på "Huset", der det bor en pensjonert belgisk katolikk(mommy), en travel nepalesisk menneskerettighetsforkjemper(Indira), og fire unge kvinner med mer eller mindre traumatisk bakgrunn. Ellen Sofie og jeg skal lære bort litt engelsk, dans, crafts og matlaging, og så er de allerede i full gang med å lære oss å koke dalbhat. Vi skal være på huset tre dager i uka, og koser oss der!

På onsdag tok Indira oss med på besøk til to slummer. Det er ikke slike store slumområder her i Katmandu som i veldig mange andre byer, men områdene finnes. Vi besøkte en skole i hver slum, og fikk møte mange nydelige barn, som ikke trengte mye kiling og tulling før de smilte og lo. Jeg hadde ikke klart å gjette hvilke historier disse barna har hvis ikke Indira hadde fortalt noe. Jeg kunne ikke ha gjetta at den litt overbeskyttende 6-7-år gamle jenta nå har omsorgen for seg selv og sine to yngre søsken, fordi mora deres plutselig dro fra dem. Heller ikke at mange av barna på skolen er foreldreløse, f.eks. fordi mange prostituerte som blir gravide dumper barna sine i slummen.

Torsdag er studiedagen vår, men det ble en gangske dramatisk dag: Amelí fikk plutselig så vondt i skuldra at vi måtte på sjukehuset, og akuttmottaket på sjukehus i utlandet er minst like ille som du forestiller deg.

Amelí har fremdeles vondt, men de fant ut at det ikke var noe farlig. Så ble jeg syk i går, skikkelig influensa. Jeg er litt bedre i dag, så jeg satser på at det går over fort.

3 ukers Nepal-jubileum

- I Nepal er det ingen som klarer å uttale "Jofrid". Det blir mer likt "uphrji", "djofi" eller "...".
(Men jeg er ikke veldig flink til å uttale, og langt mindre huske, de nepalesiske navnene heller.)

- Nepalesere bruker to timer hver morgen(kl. 05.00-07.00) på morgenstell og religiøse handlinger. Morgenstellet består i all hovedsak av harking og spytting så det er et under at de har involler igjen i det hele tatt. De hinduistiske morgenritualene innebærer at gudene må vekkes, og da må alle ringe i vekke-bjella en gang hver. I tillegg brenner de røkelse, ofrer blomster og blande rødfarge som de tar i panna, på hodet og på alle dørstolper.

- Noen bestemødre ber folk om å sette tallerkenen sin på gulvet og spise med hendene.

- Buddhismen(buddha sin lære) går egentlig ut på at ingen ting eksisterer, alt er en illusjon, og når man virkelig innser dette blir man "opplyst" og slipper fri fra illusjonene - man kommer til Nirvana(zero-place). Likevel har tibetanske buddhister templer og helligdommer og en masse hellige handlinger, og dersom man går til Namobuddha, til stedet der en prins ga kroppen sin til en sulten tiger, får man tilgivelse for syndene sine "by the Grace of Lord Buddha". Noe skurrer.

- Det går an å plukke appelsiner rett fra treet.

Dalbhat, elefanter og kurta surva

Livet i Nepal er kjempespennende.

På mandag var vi hos skredderen og henta kurta-ene våre. De er veldig fine og gode å gå i.

Da vi gikk hjem fra skredderen var det en elefant i gata. Den var stor og grå og veldig pen, og på ryggen/nakken hadde den to menn og et svært lass med grønne greiner. Jeg tror den skulle til dyreparken.

Etterpå besøktev i YWCA i Katmandu, de driver et krisesenter og et opplæringssenter for kvinner, der de bl.a. fokuserer på kjønnsbasert vold og alfabetisering av kvinner. Der fikk vi dalbhat(det de fleste nepalesere spiser to ganger om dagen), og det var veldig godt.