Jeg lurer litt på hvorfor jeg blir sjuk så ofte. Det er ikke mer enn tre uker siden jeg måtte stå over en skitur fordi jeg hadde feber - de første dagene i vinterferien. Og nå sitter jeg her igjen, stuck på Tomb mens alle vennene mine har reist på leir eller KRIK-tur som jeg ikke kan være med på pga omgangssjuka.
Uka som snart er over var travel, men jeg fikk gjort alt jeg skulle - noe som ikke er helt likt meg. Jeg hadde alt klart før torsdagsmøtet i går, skulle reklamere for Mission Adventures til sommeren og hadde brukt lang tid på å lage en fin Power Point-presentasjon om tema. Jeg gleda meg til å være forsanger igjen, de siste møtene har jeg vært step-in enten for bassisten eller for pianisten. Når da kvalmen kom pressende på under siste øving før møtet, ble jeg ganske irritert. Men selv om jeg både ba og prøvde å hvile, ga ikke kvalmen seg, og plutselig satt jeg der, med hodet oppi doskåla.
Sånn kan det gå. Sjefen syns vel jeg har jobba for hardt i det siste og trenger en pause, da. Men Han kunne godt ha venta litt, så jeg hadde fått fullført det jeg har jobba så hardt med. Det er ikke alt jeg rår med - og godt er det. Jeg har det da egentlig veldig fint, her jeg sitter og anstrenger meg for å holde hodet på plass mens jeg smiler skjevt til verden.
Og vet dere hva? - Sola har smelta bort nesten all snøen på parkeringsplassen utenfor internatet. Og i skrivende stund hører jeg mengder av snø rase ned fra taket! Våren er i anmarsj, folkens!
Ha en nydelig helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar