Hjemlengsel/bortlengsel

Jeg vet ikke helt hva det er, men etter at jeg har sitti barnevakt får jeg alltid veldig lyst til å blogge. Kanskje fordi jeg først har det kjempekoselig sammen med søte unger, og så er jeg helt alene med katta, stillheten og den fantastiske bokhylla i noen timer. De har virkelig alle mulige fantastiske bøker. I går så jeg blant annet i en naturfotografi-bok, en bok om optiske illusjoner(knallbra!), en kombinert gartner- og kokebok for barn("dyrk det - spis det"), "10 turer i Rådes vakre natur", og jeg leste mer i 12 000 ting å glede seg over. Jeg kjeder meg ikke, for å si det på den måten.

Men den tanken jeg tenkte jeg skulle blogge om nå, handler ikke om disse bøkene. Det er nemlig en følelse jeg går og kjenner på for tida, som kanskje alle opplever innimellom i større eller mindre grad. Det er en slags bortlengsel - jeg vil bort, ut, vekk, gjøre noe annet. Jeg vil jobbe, møte nye mennesker, lære nye ting på en annen måte. Skolelei? Kanskje det er det det heter. Men det kan også hende min bortlengsel egentlig er en forkledd hjemlengsel. Jeg har vært en del hjemme i det siste, i anledning bestefars begravelse, og så vinterferien en uke etter, og jeg har lyst til å bli der. Jeg har lyst til å jobbe i sauefjøset til onkel Jakob - jeg elsker de herlige sauene! - og jeg har lyst til å være sammen med bestemor og lære alt det ho kan. Bake skvettebrød, lefser, kringler og potetekaker, lage kompar og sildeinnmatkaker, flekkje sild og strikke sokker. Jeg har lyst til å passe på en liten gård med noen koselige dyr og litt annet å finne på. Et år til på skolebenken frister ikke.

Men det er ikke bare hjem jeg har lyst til å dra. Jeg har også utrolig lyst til å reise, bo i England eller noe annet, jobbe for Kirkens Bymisjon eller lignende i en eller annen stor by. Dilemma. Det er så mye jeg vil - men kanske er det nettopp derfor jeg er akkurat her akkurat nå. For å få tid til å tenke meg om, få litt kunnskap i bagasjen, og jeg har jo virkelig store muligheter for å bety noe i andre menneskers liv.

Jeg må, som jeg alltid maser til meg selv om, bli flinkere til å flytte fokuset mitt. Fokusere på de små og store gledene, det positive i alt, og slutte å bekymre meg for alt annet.

Nå skal jeg ta på meg skia til Sara, gå på dem til butikken, og kjøpe karsefrø. Så skal det bli vår i år også!